Hva forskningen faktisk viser om å bli sitert av AI

KDD-studien viser noe som svært få gjengir: teknikkene økte poengsummen på plass 5 med 115 % — og reduserte toppplasseringen med 30 %. Her er tallene sammen med den teknikken de tilhører.

Den mest siterte forskningen om AI-sitering avslører noe som svært få gjengir: teknikkene hjalp mest de sidene som lå langt nede på listen — og skadet de som lå på førsteplass. Å sitere kildene økte synligheten med 115,1 % for en side på 5. plass og reduserte den med 30,3 % for topplasseringen (Aggarwal et al., KDD 2024). Her er hva studien faktisk målte, hvilke tall som tilhører hvilken teknikk, og hvor våre egne danske målinger er enige og uenige.

Hva viser egentlig forskningen?

At målrettede endringer i teksten kan påvirke synligheten i generative søkemotorer – men ikke i like stor grad, ikke for alle, og ikke for alle emner. Kilden er Aggarwal et al., «GEO: Generative Engine Optimization» (KDD 2024), det første akademiske forsøket på å måle dette spørsmålet systematisk.

Studiens omfang: en benchmark med 10 000 søk fra flere domener og datasett. Forfatterne konkluderer i sammendraget at metodene deres kan øke synligheten med opptil 40 %, og at effekten på Perplexity.ai – en ekte søkemotor, ikke bare referanseindeksen – nådde opptil 37 %. De skriver samtidig selv at effekten varierer betydelig mellom domener.

Det er verdt å merke seg to ting når tallene siteres. For det første er «opptil 40 %» et maksimum for ett av to mål (Position-Adjusted Word Count), ikke et gjennomsnitt. For det andre er studien fra 2024 og målt på engelskspråklig innhold. Det er den beste målingen som finnes – det er ingen garanti for ditt danske nettsted.

Hvilke teknikker virket – og i hvilken grad?

Tre skilte seg ut, og de handler alle om å innlemme verifiserbart materiale i teksten: statistikk, sitater og kildehenvisninger. Tallene nedenfor er studiens samlede poengsum på «Position-Adjusted Word Count», der utgangspunktet uten optimalisering er 19,3.

Teknikk	Hva det er	Poengsum (referanseverdi 19,3)
Quotation Addition	Sett inn relevante sitater	27,2
Statistics Addition	Sett inn relevant statistikk	25,2
Fluency Optimization	Gjør teksten lettere å lese	24,7
Cite Sources	Henvis til pålitelige kilder	24,6
Authoritative	Mer autoritativ tone	21,3
Keyword Stuffing	Flere søkeord i teksten	17,7

De beste metodene løftet grunnlinjen med 41 % på det ene målet og 28 % på det andre. Legg merke til rekkefølgen: de tre teknikkene som fungerer best, krever alle at du har noe konkret å komme med – et tall, et sitat, en kilde. Det er vanskelig å jukse seg til.

Hvorfor hjalp teknikkene mest hvis du ligger på femteplass?

Fordi effekten ikke er den samme for alle. Studien kaller det en «equalizer-effekt»: sidene med lavere rangering vant markant, mens den best rangerte siden tapte. Det er den mest overraskende tabellen i artikkelen, og den blir nesten aldri gjengitt.

Teknikk	Plass 1	Plass 3	Plass 5
Cite Sources	−30,3 %	+20,4 %	+115,1 %
Quotation Addition	−22,9 %	+3,5 %	+99,7 %
Statistics Addition	−20,6 %	+8,1 %	+97,9 %

Forfatternes egen forklaring: generative motorer baserer svaret på innholdet, ikke på tilbakekoblinger og domenealder. Derfor blir ikke små utgivere straffet på grunn av faktorer de aldri kunne konkurrere på i tradisjonell søkemotoroptimalisering. De kaller det en mulighet til å demokratisere feltet — og for en dansk SMB er det den mest oppmuntrende setningen i hele artikkelen.

Men les også ulempene. Alle tre teknikkene reduserte synligheten for siden som lå på førsteplass. Ligger du allerede øverst i din nisje, er rådet altså ikke det samme som for den som ligger på femteplass. Det er en viktig nyanse som «legg til statistikk og bli sitert oftere» ikke tar hensyn til.

Hva fungerte ikke?

To ting, og begge er verdt å vite om, fordi de likevel blir anbefalt. Søkeordspamming – å proppe inn flere søkeord – scoret 17,7 mot referanseverdien på 19,3. Altså dårligere enn å la være. Forfatterne skriver direkte at teknikker som fungerer i klassisk SEO, ikke nødvendigvis lar seg overføre til generative motorer.

En mer autoritær tone ga heller ingen signifikant forbedring. Artikkelen formulerer det slik at generative motorer allerede er ganske robuste overfor den typen stiltrekk. Dette treffer et utbredt råd: å skrive mer selvsikkert gjør deg ikke mer siterbar. Å ha noe å basere det på gjør det.

Hva sier våre egne danske tall?

De peker i samme retning på ett punkt og i motsatt retning på et annet. Vi stilte fire AI-motorer 576 kundespørsmål om 465 danske virksomheter. Sidene som ble sitert som kilde, hadde en teknisk score på 77,9 mot 72,7 hos de øvrige – svært signifikant (p=0,000). (Bare Perplexity av de fire søkte selv; ChatGPT, Gemini og Claude hentet kildene sine fra et felles søke-plugin – så «sitat» dekker for disse tre søkeprosessen foran modellen.) Dette bekrefter hovedpremissen: hva som står på siden, og hvordan den er bygget opp, påvirker om den blir brukt som kilde.

Men vi fant også noe som studien ikke måler: den tekniske utformingen sa ingenting om hvorvidt bedriften ble anbefalt ved navn (74,9 mot 74,9, p=0,988). Sitering og anbefaling er to utfall, og GEO-forskningen handler kun om det første. Hele analysen dreier seg om hva som avgjør om AI nevner bedriften din.

Og på ett punkt er våre data i direkte strid med den vanlige GEO-anbefalingen: llms.txt. Blant de VVS-bedriftene som dukket opp i søkeresultatene, hadde 6 % av de nevnte filen, mot 13 % av de ikke-nevnte; blant revisorene var det 10 % mot 16 %. Tallene er små og beviser ikke at filen er skadelig – men vi kan ikke bekrefte at den får AI til å nevne deg. Bakgrunnen er vår måling av utbredelsen av llms.txt i Danmark.

Hvordan bruker du dette i praksis?

Begynn med det som har best dokumentasjon og som du kan gjøre uten hjelp: legg inn konkrete tall, sitater og kildehenvisninger på sidene som skal siteres. Det er de tre teknikkene som scoret høyest i studien, og de krever ingen utvikler.

Selve skrivearbeidet – hvordan et avsnitt formuleres, hvor svaret plasseres, hvordan en FAQ bygges opp – går vi gjennom trinn for trinn i veiledningen for å skrive innhold som AI kan sitere. Denne siden er det vitenskapelige grunnlaget; den er oppskriften.

Ofte stilte spørsmål

Hvordan blir jeg sitert av AI?
Den best dokumenterte måten er å legge inn verifiserbart materiale i teksten. I KDD-studien fikk de tre teknikkene «Quotation Addition» (sitat), «Statistics Addition» (statistikk) og «Cite Sources» (kildehenvisninger) høyest poengsum, og de beste metodene løftet grunnlinjen med 41 % på det ene av studiens to mål. Våre egne danske tall peker i samme retning: sidene som AI siterte som kilde, hadde en teknisk score på 77,9 mot 72,7 (p=0,000).

Stemmer det at GEO kan øke synligheten med 40 %?
Opp til det, ja – men det er et maksimum, ikke et gjennomsnitt. Tallet stammer fra Aggarwal et al. (KDD 2024), er målt på en benchmark med 10 000 engelskspråklige søk, og forfatterne skriver selv at effekten varierer betydelig mellom domener. På Perplexity.ai nådde de opp til 37 %.

Hvorfor fungerer teknikkene best for sider med lav rangering?
Studien kaller det en «equalizer-effekt». «Cite Sources» økte synligheten med 115,1 % for en side på 5. plass og reduserte den med 30,3 % for topprangeringen. Forklaringen er at generative søkemotorer baserer svaret på selve innholdet fremfor tilbakekoblinger og domenets alder, slik at mindre utgivere ikke straffes på grunn av faktorer de aldri kunne konkurrere på.

Hjelper det å stappe inn flere søkeord?
Nei. Søkeordstopping scoret 17,7 mot referanseverdien på 19,3 – altså dårligere enn ingenting. En mer autoritær tone ga heller ingen signifikant forbedring. Teknikker fra klassisk SEO lar seg ikke automatisk overføre til generative motorer.

Betyr det at AI da vil anbefale min bedrift?
Nei, og det er et viktig skille. Forskningen handler om å bli brukt som KILDE. I vår egen måling av 465 danske bedrifter hadde teknisk oppsett ingen målbar sammenheng med å bli ANBEFALT ved navn (74,9 mot 74,9, p=0,988). Man kan godt være den siden AI leser, uten å være den bedriften AI peker på.